Velkommen til Wikipedia[rediger kilde]

Den frie encyklopedi

Kort om Wikipedia[rediger kilde]

Wikipedia er en encyklopedi på over 200 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Vi begynte i 2001 og arbeider nå på over ti millioner artikler, hvorav 630 905 i den norske utgaven på bokmål og riksmål. På den nynorske versjonen arbeides det på over 160 000 artikler. Les mer om hvordan du kan bidra!

Navigering[rediger kilde]

Søk i 630 905 artikler:

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Historie og Filosofi: Historie · Egyptologi · Arkeologi · Filosofi (mere)
Geografi og Geologi: Geografi · Geologi. Oseanografi (mere)
Kunst og Kultur: Kunst · Etnologi · Folkloristikk · Arkitektur (mere)
Samfunn og Religion: Psykologi · Sosiologi · Antropologi (mere)
Sport og Friluftsliv: Sport · Masseidrett · Jakt · Fiske (mere)
Vitenskap og Teknologi: Matematikk · Fysikk · Kjemi · Astronomi (mere)
Natur og Miljø: Zoologi · Botanikk · Biologi · Fysiologi (mere)
Medisin og Helse: Medisin · Farmasi · Odontologi (mere)

Ukens artikkel[rediger kilde]

Invasjonen i Normandie var de vestlige alliertes landgang og fremrykking i Normandie i Frankrike under andre verdenskrig. Den begynte 6. juni 1944, og ansees avsluttet med frigjøringen av Paris den 25. august 1944.

Beslutningen om å invadere ved å krysse Den engelske kanalen i 1944 ble tatt under strategiske drøftinger mellom Storbritannias statsminister Winston Churchill og den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt i Washington D.C. i mai 1943. General Eisenhower ble sjef for Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force (SHAEF), og general Montgomery ble sjef for 21. armégruppe, som omfattet alle landstyrkene. Invasjonen var avhengig av vest-alliert nedkjempelse av trusselen fra tyske ubåter, fly, og at Sovjetunionens Den røde armé bandt storparten av det tyske Wehrmachts styrker på østfronten.

Kysten av Normandie i det nordvestlige Frankrike ble valgt for invasjonen. USA, Storbritannia og Canada fikk ansvar for hver sin sektor av landgangsområdet. For å møte forholdene ved brohodet, ble to kunstige havner, og en rekke spesialiserte stridsvogner og annet utstyr utviklet. ► Les mer her.

Om ukens artikkel | Arkiv over årets artikler | 345 utmerkede artikler

Ukens nynorske artikkel[rediger kilde]

Lavskrikje (Perisoreus infaustus) er ein kråkefugl som førekjem i lavkledd barskog frå Noreg til austre Sibir, og er ein utprega standfugl innanfor utbreiingsområdet. Lavskrikja kan kjennast igjen på den gråbrune livlege fjørdrakta, og ho har ei klår rustraud farge på vengteikningane, stjerten, og overgumpen. Lavskrikja er kjent for å vere mykje uredd, og nærmar seg ofte til menneske i skogen for søk etter føde. Ho har òg spelt ei viktig rolle i folklore.

Lavskrikja er mindre enn dei fleste kråkefuglar, med ei gjennomsnittleg lengd på 26-29 centimeter, eit vengespenn på 40-46 centimeter og ei vekt på 80-95 gram. Den mykje iaugefallande fjørdrakta er gråbrun med ein brunsvart krone og rustraud overgump, liksom stjertsidene. Les meir …

Arkiv · Dette er ukens artikkel på nynorsk Wikipedia

Aktuelle artikler[rediger kilde]

Ulv (Canis lupus), også kalt gråulv og, spesielt i vitenskapelig sammenheng, holarktisk ulv, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen, er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae).

Ulv inngår i hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart.^[1] Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund (C. familiaris) og dingo (C. dingo), som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent.^[2]

Ulv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N^[3]), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir.

I norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.

Ulver

Johan Christian Clausen Dahl (ofte bare J.C. Dahl eller I.C. Dahl; født 24. februar 1788 i Bergen, død 14. oktober 1857 i Dresden) var en norsk maler. Han regnes som den første norske billedkunstneren som var på et europeisk nivå innen malerkunsten, og som en av grunnleggerne av den nasjonalromantiske kunsten som oppstod i begynnelsen av 1800-tallet.

Kunst, Norske malere, Norske billedkunstnere

Mikkjel Fønhus (født 14. mars 1894 i Sør-Aurdal, død 28. oktober 1973 i Sør-Aurdal) var en norsk journalist, skribent og forfatter. Det meste av hans forfatterskap er villmarksromaner, dyreskildringer, skildringer av dyrs atferd og formidling av trolske stemninger i naturen.

Fønhus bygde i 1926-27 hjemmet Nissebakken, nær barndomshjemmet. Nissebakken er fremdeles i familiens eie, og er tilgjengelig for besøk.

Litteratur, Norske forfattere, Vinnere av Gyldendals legat, Valdres

Visste du at..?[rediger kilde]

Pia Cramling (født 1963) (bildet) har tre ganger vært rangert som verdens beste kvinnelige sjakkspiller.
Herberts Cukurs (1900–1965) er den eneste nazisten drept av Mossad.
The Zone of Interest fra 2023 ble tildelt to Oscar og grand prix ved Cannes-festivalen.
Nielsine Breda (1821–1904) var Norges første kvinnelige telegrafist.
Magda Eggens (1924–2016) overlevde Auschwitz og arbeidet senere som tidsvitne.
Josef Oberhauser (1915–1979) er den eneste tysker dømt for massemordet i Bełżec.
Hadelandsbunad er en mannsbunad utviklet 1924–27.
Korsvolltrikken gikk fra 1924 og ble i 1949 erstattet av trolleybuss.

Søsterprosjekter[rediger kilde]

Wikipedia utgis av Wikimedia Foundation, som driver flerspråklige og frie prosjekter

	Meta-Wiki Koordinasjonsside for Wikimedia-prosjekter
	Commons Lagringssted for delt multimedieinnhold
	Wiktionary Fri ordbok
	Wikibøker Bøker og manualer
	Wikiquote Sitatsamling
	Wikikilden Originale tekster
	Wikispecies Oppslagsverk over dyre- og plantearter
	Wikinytt Nyhetstjeneste med fritt innhold

^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Crowther2014
^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn IUCN (2014)
^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Mech & Boitani (2010)

[Crowther2014-1] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Crowther2014

[IUCN_(2014)-2] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn IUCN (2014)

[Mech_&_Boitani_(2010)-3] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Mech & Boitani (2010)

[1]

[2]

[3]