Hopp til innhold

Wikipedia:Underprosjekter/Hovedside/f1

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Velkommen til Wikipedia

det frie leksikonet som alle kan redigere
Norsk Wikipedia: Bokmål/riksmål · Nynorsk
45px lenke=Portal:Kultur
Kultur Geografi Natur Historie Samfunn Sport Vitenskap
Velkommen til Wikipedia!
Wikipedia er en encyklopedi på nesten 200 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Vi begynte i 2001 og arbeider nå på over to millioner artikler, hvorav 630 903 i utgaven på bokmål og riksmål. På den nynorske versjonen arbeides det på over 160 000 artikler. Alle kan bidra, også du kan redigere en hvilken som helst artikkel akkurat nå – de første skrittene er svært enkle! På vår prosjektportal finnes mer informasjon.
Ukens artikkel (uke 23)
Den vellykkede invasjonen i Normandie og frigjøringen av Frankrike var en milepæl på veien mot Tysklands endelige kapitulasjon.
Den vellykkede invasjonen i Normandie og frigjøringen av Frankrike var en milepæl på veien mot Tysklands endelige kapitulasjon.

Invasjonen i Normandie var de vestlige alliertes landgang og fremrykking i Normandie i Frankrike under andre verdenskrig. Den begynte 6. juni 1944, og ansees avsluttet med frigjøringen av Paris den 25. august 1944.

Beslutningen om å invadere ved å krysse Den engelske kanalen i 1944 ble tatt under strategiske drøftinger mellom Storbritannias statsminister Winston Churchill og den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt i Washington D.C. i mai 1943. General Eisenhower ble sjef for Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force (SHAEF), og general Montgomery ble sjef for 21. armégruppe, som omfattet alle landstyrkene. Invasjonen var avhengig av vest-alliert nedkjempelse av trusselen fra tyske ubåter, fly, og at Sovjetunionens Den røde armé bandt storparten av det tyske Wehrmachts styrker på østfronten.

Kysten av Normandie i det nordvestlige Frankrike ble valgt for invasjonen. USA, Storbritannia og Canada fikk ansvar for hver sin sektor av landgangsområdet. For å møte forholdene ved brohodet, ble to kunstige havner, og en rekke spesialiserte stridsvogner og annet utstyr utviklet. ► Les mer her.

Dagens skandinaviske artikkel (nynorsk)

Dagens skandinaviske artikkel (nynorsk)

Lavskrikje
Lavskrikje

Lavskrikje (Perisoreus infaustus) er ein kråkefugl som førekjem i lavkledd barskog frå Noreg til austre Sibir, og er ein utprega standfugl innanfor utbreiingsområdet. Lavskrikja kan kjennast igjen på den gråbrune livlege fjørdrakta, og ho har ei klår rustraud farge på vengteikningane, stjerten, og overgumpen. Lavskrikja er kjent for å vere mykje uredd, og nærmar seg ofte til menneske i skogen for søk etter føde. Ho har òg spelt ei viktig rolle i folklore.

Lavskrikja er mindre enn dei fleste kråkefuglar, med ei gjennomsnittleg lengd på 26-29 centimeter, eit vengespenn på 40-46 centimeter og ei vekt på 80-95 gram. Den mykje iaugefallande fjørdrakta er gråbrun med ein brunsvart krone og rustraud overgump, liksom stjertsidene. Les meir …

Arkiv · Dette er ukens artikkel på nynorsk Wikipedia

Visste du …
Pia Cramling i 1982
Pia Cramling i 1982
  • Pia Cramling (født 1963) (bildet) har tre ganger vært rangert som verdens beste kvinnelige sjakkspiller.
  • Herberts Cukurs (1900–1965) er den eneste nazisten drept av Mossad.
  • The Zone of Interest fra 2023 ble tildelt to Oscar og grand prix ved Cannes-festivalen.
  • Nielsine Breda (1821–1904) var Norges første kvinnelige telegrafist.
  • Magda Eggens (1924–2016) overlevde Auschwitz og arbeidet senere som tidsvitne.
  • Josef Oberhauser (1915–1979) er den eneste tysker dømt for massemordet i Bełżec.
  • Hadelandsbunad er en mannsbunad utviklet 1924–27.
  • Korsvolltrikken gikk fra 1924 og ble i 1949 erstattet av trolleybuss.
Dagen i dag …
Peter den store
Peter den store

Den 9. juni, nasjonaldag på Åland:

Nylig avdøde
Petter Nome
Petter Nome
Donasjoner
==== Donasjoner ====

Wikipedia er ikke finansiert av reklame, men er avhengig av donasjoner fra brukerne for å holde driften i gang. Om du liker Wikipedia eller dets søsterprosjekter, kan du gi en donasjon til Wikimedia. Pengene vil i all hovedsak bli brukt til oppgradering av Wikimedias tjenere.

Søsterprosjekter

Wikipedia utgis av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, som driver flere flerspråklige og frie prosjekter hvor alle kan bidra.