Vestisen
Vestisen er et belte av drivis utenfor Grønlands østkyst, men vest for Jan Mayen. Det kalles også Vesterisen.[1]Drivisen har revet seg løs fra Polhavet, det dreier seg om 350-1.200 milliarder kubikkmeter daglig. Polarisen er rundt tre meter tykk og driver sørover med havstrømmene. Selfangsten har normalt forgått på drivis-beltet mellom 70 og 75 grader nord, 20-30 km inne i islandskapet dit hunnselen søker for å føde.[2]
I mars-april er Vestisen et yndet ynglested for grønlandssel og klappmyss.[3] Isforholdene er imidlertid ustabile i dette området og varierer fra år til år. Over hundre norske fangstmenn har omkommet, blant annet i de tre ulykkene i Vestisen (1917, 1933 og 1952).
Isdekket er nå i tilbakegang på grunn av global oppvarming. Dette har ført til nedgang i bestandene for dyrelivet, særlig for klappmyss som kaster ungene på Vestisen. Både mangel på egnede kasteområder og sulten isbjørn fra Svalbard er antatt å være ansvarlig for tilbakegangen.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Vestisen». Norsk Polarhistorie. Besøkt 25. april 2022.
- ^ Arnold Farstead: Mysteriet i Vestisen (s. 9) Samlaget, Oslo 2001, ISBN 82-521-5849-8
- ^ «Seltelletoket i Vestisen». Toktomtaler. Havforskningsinstituttet. 2012. Besøkt 14. mai 2017.
- ^ Vinje Jenssen, E & Markusson, H.M. (2014). «Naturmiljøet på Svalbard blir dramatisk endret». Framsenteret. Arkivert fra originalen 16. mai 2017. Besøkt 14. mai 2017.