Szlachta

Szlachta (muligens avledet fra det gammelhøytyske ordet gislahti, «slekt», jf. moderne tysk Geschlecht) er betegnelsen på Polens historiske adel. Den oppsto i senmiddelalderen.

Szlachta utgjorde en usedvanlig stor del av befolkningen sammenlignet med andre land (gjennomsnittlig rundt 15 %, i enkelte områder opp mot 30). De nøt mange politiske privilegier og var som regel jordeiere. Medlemmene av szlachta var nominelt likebyrdige, selv om det i tidens løp dannet seg et høyere mellom- og overskikt bestående av godseiere og magnater. Overskiktet hadde betydelig politisk makt i den såkalte adelsrepublikken.

På slutten av 1700-tallet mistet szlachta sin betydning etter delingene av Polen mellom 1772 to 1795, og deres status ble helt avhengig av bestemmelser fra de tre makter som hadde delt Polen – Kongeriket Preussen, Det russiske keiserrike, og Habsburgmonarkiet; med opprettelsen av Den andre polske republikk ble adelskapet avskaffet med forfatningen av 1921.