Solør og Odalen prosti
Solør og Odalen Prosti var et tjenestedistrikt i Hamar bispedømme i Den norske kirke som omfattet menighetene i den sydlige del av Hedmark. Det opphørte i 1922 da det ble delt i Solør prosti og Vinger og Odal prosti.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Solør og Odalen prosti ble opprettet ved kgl.res. av 4. august 1854, ved delingen av Øvre Romerike, Solør og Odalen prosti, gjeldende fra 1. januar 1855. Prostiet opphørte ved kgl.res. av 30. september 1921 og ble delt i Solør prosti og Vinger og Odal prosti, gjeldende fra 1. januar 1922.[1]
Prestegjeld[rediger | rediger kilde]
Ved opprettelsen i 1855 bestod prostiet av følgende prestegjeld (med senere endringer):
- Vaaler (til Søndre Østerdalen 1. januar 1868)
- Aasnes (til Søndre Østerdalen 1. januar 1868)
- Hof
- Grue
- Brandvold (eget soknekall 4. juni 1863)
- Vinger
- Eidskogen (eget sognekall 7. oktober 1859)
- Nordre Odalen
- Søndre Odalen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Solør og Odalen prosti Arkivert 3. oktober 2016 hos Wayback Machine. fra Arkivverket : Statsarkivet i Oslo/arkivportalen