Hopp til innhold

Slaget om Filippinene (1941–42)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget om Filippinene
Konflikt: Stillehavskrigen, andre verdenskrig

Strategisk kart over det japanske angrepet
Dato8. desember 1941 - 8. mai 1942
StedFilippinene
15°N 121°Ø
ResultatJapansk seier; okkupasjon av Filippinene
Stridende parter
Filippinenes flagg Samveldet Filippinene
USAs flagg Amerikas forente stater
Japans flagg Japan
Kommandanter og ledere
USAs flagg Douglas MacArthur
USAs flagg Jonathan Mayhew Wainwright IV#
Filippinenes flagg Manuel Quezon
Filippinenes flagg Paulino Santos
Filippinenes flagg Basilio Valdes
Filippinenes flagg Vincente Lim
Filippinenes flagg Alfredo Santos
Filippinenes flagg Mateo Capinpin
Japans flagg Honma Masaharu
Japans flagg Moritaka Susumu
Japans flagg Kitajima Kineo
Japans flagg Nagano Kameichirō
Japans flagg Tanaguchi Kureo
Japans flagg Mikami Kizon
Styrker
Rundt 151 000 (120 000 filippinere og 31 000 amerikanere)~129 435 satt av til hele felttoget
Tap
Minst 17-23 000 døde og 21 000 sårede. Ca. 100 000 krigsfanger.Minst 8 000 døde, 13 000 sårede og 10 000 syke
Stillehavskampanjen 1941-43
Pearl Harbor - Malaya - Singapore - Wake Island - Hongkong - Filippinene - SingaporeDarwinTimorJavahavetJavaIndiske havBataanDoolittle-raidetKorallhavetSydneyMidwayKapp St. George

Slaget om Filippinene eller Filippinene-felttoget var den japanske invasjonen av landet 8. desember 1941, kun timer etter Pearl Harbor, og det filippinsk-amerikanske forsvaret av øyriket i begynnelsen av Japans erobring av Stillehavet under andre verdenskrig. Selv om felttoget endte i en klar japansk seier, holdt forsvarerne ut så lenge at de forsinket andre japanske angrep i Stillehavet og dermed indirekte hjalp de allierte motangrepene i det sørvestlige Stillehavet, som begynte i slutten av 1942.

Forsvarernes styrker var tallmessig overlegne i forhold til fienden i forholdet 3:2, men var dårlig trent og utstyrt, mens japanerne brukte sine beste frontlinjesoldater i begynnelsen av felttoget. Japans 14. hær konsentrerte også styrkene sine i felttogets første måneder, slik at den raskt kunne okkupere mesteparten av Luzon.

Fordi de trodde de allerede hadde vunnet felttoget, bestemte den japanske høykommando seg for å framskynde sine planlagte operasjoner på Borneo og i Indonesia med en måned, og trakk derfor bort deres beste divisjoner og størsteparten av flystyrker tidlig i januar 1942. Sammen med forsvarernes beslutning om å trekke seg tilbake og opprette en forsvarslinje på Bataanhalvøya gjorde dette at de filippinsk-amerikanske forsvarerne klarte å holde ut i fire måneder.

Til slutt overga styrkene på Bataan seg. Nærmere 100 000 menn hadde blitt tatt som krigsfanger under felttoget og ble nå utsatt for hard behandling av japanerne. Filippinene ble okkupert av japanerne, som satte opp en marionetteregjering, Den andre filippinske republikk. Japanerne møtte riktignok stor motstand fra filippinerne. 260 000 menn sies å ha vært organisert i geriljagrupper som meget effektivt kjempet mot okkupasjonen, for eksempel kommunistpartiets hukbalahap.

I 1944, under ett nytt slag om Filippinene, invaderte og befridde allierte og filippinske styrker landet. Opptil én million filippinere ble drept under denne okkupasjonen, mange i krigens siste måneder, og landet, inkludert hovedstaden Manila, ble i stor grad ødelagt

Autoritetsdata