Lovdata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lovdata
Offisielt navnStiftelsen Lovdata
Org.formStiftelse
Org.nummer934282744
BransjeOpplysningstjenester
Etablert1. juli 1981[1]
HovedkontorOslo
LandNorge
AdresseC. J. Hambros plass 2C
Produkt(er)Juridisk informasjon
StyrelederHerman Bruserud
Adm.dir.Odd Storm-Paulsen
Antall ansatte 46[2] (2019)
Nettstedlovdata.no (no)

Stiftelsen Lovdata er en norsk allmennyttig stiftelse som har som formål å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon.[3] Driften skal være selvfinansierende. Lovdata ble opprettet i 1981 av Justisdepartementet og stiftelsen Lovsamlingsfondet ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.[4]

Lovdata tilbyr på sitt nettsted flere viktige og sentrale rettskilder gratis. Informasjonen omfatter gjeldende lover og forskrifter – samt nye avgjørelser fra Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene og sammendrag på norsk av dommer fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Lovdata tilbyr videre en betalingstjeneste med avanserte søke- og fremfinningsmuligheter spesielt tilpasset profesjonelle brukere. Dette systemet er webbasert og omfatter regelverk, rettsavgjørelser, uttalelser, vedtak, forarbeider og juridisk litteratur foruten EØS-/EU-rettskilder. Lovdata arrangerer kurs i bruk av betalingstjenesten – både i Oslo og flere andre byer i Norge.

Lovdata utgir Norsk Lovtidend etter oppdrag fra Justisdepartementet.[5] Den offisielle kunngjøringen av norske lover og forskrifter i Norsk Lovtidend foregår løpende på Lovdatas nettsted. I tillegg vedlikeholder Lovdata konsoliderte (ajourførte) versjoner av alle lover og forskrifter, det vil si versjoner hvor endringene er innarbeidet i hovedversjonen av loven/forskriften etter hvert som det vedtas endringer.

Lovdata utgir tidsskriftene Lov&Data og EuroRett. Lov&Data inneholder i hovedsak rettsinformatiske nyheter fra de nordiske landene og bringer også referater av nye rettsavgjørelser. EuroRett gir et bilde av hva som skjer innenfor EU-retten. Viktige avgjørelser fra Den europeiske unions domstol og EFTA-domstolen refereres, samt norske rettsavgjørelser med tilknytning til EØS.

Odd Storm-Paulsen overtok 1. september 2010 som ny administrerende direktør etter Trygve Harvold, som hadde sittet i stillingen siden starten i 1981. Harvold fortsatte som spesialrådgiver i Lovdata,[6] en stilling han satt i inntil han gikk av med pensjon fra 1. mai 2022.[7]

Fem sentrale institusjoner innen rettslivet i Norge har anledning til å oppnevne hvert sitt medlem til Lovdatas styre. Styrelederen utpekes av Justis- og beredskapsdepartementet. Styret består per 2023 av førsteamanuensis Herman Bruserud (styreleder), Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo; Njål Høstmælingen, Stortinget; professor Ragna Aarli, Justis- og beredskapsdepartementet; Kjetil Myhrvold, Den Norske Dommerforening, Lill Christin Egeland, Den Norske Advokatforening, Nils-Ola Widme, Abelia og Line Tveter, representant for de ansatte.[8]

Lovdata ble tildelt Rettssikkerhetsprisen 2016 «for sitt arbeid med å styrke rettssikkerhet og likhet for loven, sitt samfunnsviktige bidrag til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket, og ved formidling av kunnskap om rettsregler.»[9]

I 2018 gikk Lovdata til søksmål mot Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone for å ha tatt innhold som Lovdata har rettighetene til og lagt det ut på nettstedet rettspraksis.no. I 2019 ga Høyesterett Lovdata medhold.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.proff.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://www.proff.no/selskap/lovdata/oslo/it-drift-og-support/IFG8X6G0ZDG/.
  3. ^ Stiftelsesregisteret: Lovdatas vedtekter
  4. ^ Morten Daae: Lovdata. historie, lov- og forskriftssystem (1991, Complex 7/91, TANO) vedlegg nr. 1: Avtale om opprettelse av stiftelsen Lovdata (6. april 1981)
  5. ^ Lovdata: Norsk Lovtidend
  6. ^ Lovdatas Facebook-side 30. august 2010.
  7. ^ Lovdatas Twitter-konto 29. april 2022.
  8. ^ Jf. Lovdatas nettside, sist besøkt 27. oktober 2023.
  9. ^ Juristforbundet.no Arkivert 15. september 2016 hos Wayback Machine., nyhetsartikkel 31. august 2016.
  10. ^ Rett24: Lovdata vant database-strid om rettsavgjørelser (12. september 2019)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]