Indre Namdal prosti
Indre Namdal prosti var et tjenestedistrikt i Nidaros bispedømme, i Den norske kirke, og omfattet kirkesognene i Indre Namdalen i Nord-Trøndelag. Det eksisterte i akkurat hundre år, fra 1873 til 1973.
Prostiet ble opprettet ved kongelig resolusjon av 6. april 1872, ved delingen av Namdalen prosti i Indre Namdal og Ytre Namdal prostier, gjeldende fra 1. januar 1873:[1]
Kongelig Resolution [af 6. April 1872], hvorved bestemmes: [..] At de nuværende Namdals og Nordre Indherreds Provstier i Throndhjems Stift fra 1st Januar 1873 deles i følgende 3: a) Ytre Namdals Provsti, indbefattende Fosnæs, Fladanger, Nærø, Kolvereid og Lekø Præstegjelde; b) Indre Namdals Provsti, indbefattende Namsos, Overhalvden, Grong, Snaasen og Lidernes Præstegjelde, og c) Nordre Indherreds Provsti, indbefattende Stod, Beitstaden, Stenkjær, Sparboen og Ytterøens Præstegjelde.
Prostiet opphørte i 1. mai 1973, da det inngikk i det nye Namdal prosti.[2]
Prestegjeld og sogn[rediger | rediger kilde]
Historisk inndeling i prestegjeld og sogn før prestegjeldene ble utfaset:[3]
- Snaasen (fra Nordre Indherred prosti)
- Lierne (fra Nordre Indherred prosti)
- Grong (fra Namdal prosti)
- Overhalla (fra Namdal prosti)
- Namsos (fra Namdal prosti)
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. xx: Grøndahl. 1872. s. 87.
- ^ «Adresseavisen 1973.04.05». Norge;Trøndelag;;Trondheim;;;;. 5. april 1973. s. 12.
- ^ Folketellingen i Norge 3. desember 1946. xx#: I kommisjon hos H. Aschehoug. 1950. s. 30.