Heinz Assmann
| Heinz Assmann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. aug. 1904 Stendal | ||
| Død | 15. okt. 1954 (50 år) Hamburg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Christlich Demokratische Union | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Heinz Georg Assmann (født 15. august 1904 i Stendal[1] i keiserriket Tyskland, død 15. oktober 1954[1] i Hamburg i Vest-Tyskland) var en tysk marineoffiser som deltok i andre verdenskrig. Han ble senere politiker for CDU og innvalgt i Hamburgs borgerskap.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Militær[rediger | rediger kilde]
Heinz Assmann trådte i 1922 inn i den tyske Reichsmarine, ble yrkesoldat og begynte på offiserskarrieren. I 1926 ble han Løytnant, i 1934 Kapitänleutnant. Han virket så som referent[klargjør] i Reichswehrministerium, og var deretter ved marineakademiet. I 1935 ble navnet Reichsmarine endret til Kriegsmarine (under det tredje rike). I 1938 ble han forfremmet til Korvettenkapitän og admiralstabsoffiser og i 1939 ble han referent ved Oberkommando der Marine.
Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som Fregattenkapitän og Erster Offizier på slagskipet «Tirpitz». I juni 1943 ble han forfremmet til Kapitän zur See.
I august 1943 ble Assmann utnevnt til Admiralstabsoffizier i Wehrmachtführungsstab. Den 20. juli 1944 befant Assmann seg i samme rom som Adolf Hitler da det ble utløst en bombe i det som senere har blitt kjent som 20. juli-attentatet på Adolf Hitler; Assmann ble bare lettere skadet.[2]
Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]
Etter andre verdenskrig var han (frem til 1947) med i den tyske mineryddingstjenesten.[1]
Han fikk deretter en ledende stilling i den lutherske hjelpeorganisasjonen Evangelisches Hilfswerk i Hamburg.[3] Han ble også politisk aktiv i Hamburg. I 1953 ble han valgt inn i Hamburgische Bürgerschaft som representant for CDU,[3] og var en del av den såkalte Hamburg-blokken til han fratrådte den 3. mars 1954. Han døde senere samme år.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Werner Landhoff: Die Opfer des 20. Juli 1944. Kollateralschaden einer höheren Moral? Arndt, Kiel 2008, ISBN 978-3-88741-097-1, s. 156.
- ^ http://www.focus.de/politik/deutschland/deutschland-die-lagebesprechung-am-20-juli-gegen-12-40-uhr_aid_362976.html.
- ^ a b Bert-Oliver Manig: Die Politik der Ehre. Die Rehabilitierung der Berufssoldaten in der frühen Bundesrepublik. Wallstein, Göttingen 2004, ISBN 978-3-89244-658-3, d. 329.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Herbert Michaelis (utg.): Ursachen und Folgen. Vom deutschen Zusammenbruch 1918 und 1945 bis zur staatlichen Neuordnung Deutschlands in der Gegenwart. Biographisches Register Teil 1: A bis K. Wendler, Berlin 1979, s. 21.