Hopp til innhold

Gröna förbundet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gröna förbundet
LandFinland
Offisielt navnVihreä liitto r.p. (Vihr., Gröna)
Leder(e)Sofia Virta (10. juni 2023–)
Grunnlagt28. februar 1987
HovedkvarterBortre Tölö (Mannerheimintie 15b A 4.krs, 00260 Helsinki)
Ungdomsorg.Q5440819
Antall medlemmer8 034 (2013)[1]
IdeologiGrønn liberalisme kulturliberalisme proeuropeisk
Politisk posisjonSentrum sentrum-venstre
Europeisk tilknytningDet europeiske grønne partiet
Internasjonal tilknytningGlobal Greens
EuropaparlamentetDe europeiske grønne/Den europeiske frie allianse
Nettstedwww.vihreat.fi (fi)
www.degrona.fi (sv)
www.greens.fi (en)
Finlands riksdag
13 / 200
(når?)
Europaparlamentet
3 / 705
(når?)
kommunfullmäktige
433 / 123 456 789
(når?)
Q110761878
90 / 123 456 789
(når?)

Gröna förbundet (finsk: Vihreä liitto, Vihr.) er et politisk parti i Finland. Det er medlem av Det europeiske grønne partiet.

Gröna förbundet ble dannet den 28. februar 1987. Til å begynne med fungerte Gröna förbundet som en forening, men allerede året etter, i 1988, ble det registrert som et parti. Partiet har sine røtter i den grønne bevegelsen fra 1980-tallet. I det finske riksdagsvalget i 2007 fikk partiet 8,5 % av stemmene og 15 parlamentarikere.

Partiet er mest populært i de store byene og deres nabokommuner. Partiet fikk for eksempel 20,1 % av stemmene i Helsingfors ved riksdagsvalget i 2007, men bare 3,2 % i Lapplands län.

Partiet hadde framgang inntil riksdagsvalget 1995. Til tross for motgangen deltok partiet i Paavo Lipponens første regjering og Pekka Haavisto ble en av de første grønne statsråder i Europa. I riksdagsvalget i 1999 økte partiet med to plasser, og fortsatte i Paavo Lipponens andre regjering med to statsråder, Osmo Soininvaara og Satu Hassi. Etter at Riksdagen godkjente utbygging av et femte kjernekraftverk, trakk Gröna förbundet seg fra regjeringen. I riksdagsvalget i 2003 fortsatte veksten, og partiet fikk 14 riksdagsmedlemmer, men fortsatte i opposisjon. I riksdagsvalget i 2007 fikk partiet 15 riksdagsmedlemmer og inngikk i Matti Vanhanens andre regjering, som ble fulgt av regjeringen Kiviniemi. I riksdagsvalget i 2011 fikk partiet en tilbakegang, men fortsatte i regjeringen Katainen og i regjeringen Stub i 2014. Fra 2015 til 2019 var partiet i opposisjon. I 2019 var partiet med i Antti Rinnes regjering, og fra desember 2019 til juni 2023 var partiet med i Sanna Marins regjering.

Partiledere[rediger | rediger kilde]

Oppslutning ved valg[rediger | rediger kilde]

Riksdagsvalg
År Mandater Stemmer
(1983)
 2
43 754 1,47 %
1987
 4
2 
115 988 4,03 %
1991
 10
6 
185 894 6,82 %
1995
 9
1 
181 198 6,52 %
1999
 11
2 
194 846 7,27 %
2003
 14
3 
223 564 8,01 %
2007
 15
1 
234 429 8,46 %
2011
 10
5 
213 172 7,25 %
2015
 15
5 
253 102 8,53 %
2019
 20
5 
354 194 11,5 %
Kommunestyrevalg
År Representanter Stemmer
(1984) 101 76 441 2,83 %
1988 94 61 581 2,34 %
1992 343 184 787 6,94 %
1996 291 149 334 6,28 %
2000 338 171 707 7,72 %
2004 314 175 933 7,37 %
2008 370 227 999 8,94 %
2012 323 213 100 8,55 %
2017 536 465 167 12,4 %
2021 433 259 104 10,6 %
Europaparlamentsvalg
År Representanter Stemmer
1996
 1
170 670 7,59 %
1999
 2
1 
166 786 13,43 %
2004
 1
1 
172 844 10,43 %
2009
 2
1 
206 439 12,40 %
2014
 1
1 
161 263 9,33 %
2019
 2
1 
292 512 16,0 %
Presidentvalg
År Kandidat Stemmer (1. valgomgang) Stemmer (2. valgomgang)
2000 Heidi Hautala 100 740 3,3 %
2006 Heidi Hautala 105 248 3,49 %
2012 Pekka Haavisto 574 275 18,76 % 1 077 425 37,41 %
2018 Pekka Haavisto 370 823 12,4 %

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Eduskuntapuolueisiin kuuluu 300 000 suomalaista – vain pikkupuolueet kasvavat». Turun Sanomat. 15. april 2013. Besøkt 9. august 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]