Diskusjon:Norsk adel

Denne artikkelen ble nominert for sletting den 10. januar 2012, men ble beholdt. Slettediskusjonen finnes her. Hvis du ønsker å nominere siden for sletting på nytt bør du først lese gjennom den gamle slettediskusjonen.

Lenken til slekten Benkestok er feil. Denne link er korrekt

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Benkestok

2006-diskusjon

Jeg lurer på hva som menes med at "som i andre land ble adelskapet for disse slektene bare arvet agnatisk". De slektene det er er snakk om her er da vitterlig ikke utdøde, og som det står er deres adelskap hovedsakelig utenlandsk. Et medlem av slekten Kaas er følgelig like mye adelsmann som sine forfedre, og det kan man lett slå opp i DAA.

Jeg lurer også på hva som er "foreldet" ved Huitfeldt-Kaas' inndeling av slektene. 203.189.168.130 29. jul 2006 kl.15:20 (UTC)

Det er som kjent ikke særrettigheter igjen for adel i Norge idag, slik at det iallfall på meg virker fremmed å skrive at disse personer/slekter idag "arver adelskap". Idag er adelskap bare et historisk fenomen i vårt land, slik jeg ser det. Utvalg av slekter og presentasjonen i DAA er diskutabel.

H-K rubrisering bl.a. "uradel", "brevadel" og "ikke anerkjent som d-n adel", samt hans plassering av slektene, er skjønnsmessige og preget av en krets adelshistorikere på sent 1800-tall. Jeg har lest en norsk genealogisk autoritets kritiske omtale av H-K's adelsfikserte syn, og leter etter omtalen, men har i øyeblikket ikke funnet denne. Hans C 29. jul 2006 kl.16:59 (UTC)

Arvelig adelskap er ikke avhengig at at man nyter bestemte privilegier, men er en status som normalt følger en familie til evig tid, uansett hvor i verden man bor og under hvilke betingelser. Som en svensk genealog fortalte meg: Engang adelig, alltid adelig. De norske slektene som ble adlet av den danske kongen eller andre har et patent som bestemmer dette, og er altså anerkjent av en suveren som adelige etter bestemte prinsipper som vi i vår presentasjon bør følge. En presentasjon av adelsslekter bør skje på adelsgenealogiens egne premisser og etter dens hevdvunne prinsipper. Det blir feil å ta utgangspunkt i f.eks. moderne sivil lovgivning når man skriver om adelskap, som overveiende er etablert i en annen historisk epoke. 203.189.168.130 29. jul 2006 kl.17:09 (UTC)

Jeg er kjent med at noen har det syn du her refererer, men jeg er uenig. At en slekt har hatt en status i en periode - enten gitt av konge eller andre - ser jeg ikke som argument for at den skal anses å ha samme status idag. Og dette spesielt fordi det i Norge idag ikke er noen realitet, dvs. ikke annet enn en språklig karakteristikk - i å skulle være adelig eller ha adelig status eller adelskap. For øvrig er det ikke vanskelig å bli adelig også idag, hvis man vil betale godt for det. Det er ulike typer myndigheter og andre rundt i verden som selger adelige titler, så det blir bare et spørsmål om man synes dette representerer en verdi for en selv. Situasjonen her er jo temmelig lik situasjonen under eneveldet i vårt land. Så uttalelsen "en gang adelig osv" bør tas med en klype salt og får en nokså metafysisk betydning, slik du bruker den, for hva skal det bety å bli "ansett som adelig" eller lignende i Norge idag ? Hans C 29. jul 2006 kl.17:27 (UTC)

Realiteten her er jo at slekter har fått en bestemt status ikke tildelt for en periode, men for evig, og denne tildelingen er ikke trukket tilbake av den som har gitt den og kan naturligvis ikke trekkes tilbake av tredjeparter (f.eks. Norge). Jeg mener filosofering rundt hva det innebærer å være adelig i moderne tid evt. bør stå et annet sted og at det ikke bør kategorisk fastslås at ingen er adelige i dag. 203.189.168.130 29. jul 2006 kl.17:35 (UTC)

Dette fikk meg til å tenke på Riddarhusets Pontus Möllers beretning om hvordan linjen Fransson av den svenske familien v. Wachenfeldt fikk registrert seg under sitt familienavn igjen. Denne linjen hadde kalt seg Fransson fra begynnelsen av 1800-tallet, men ville på slutten av 1900-tallet ta sitt opprinnelige navn tilbake. Folkeregisteret nektet med henvisning til sin "praksis" om å ikke tillate adelige navn, men da Möller påpekte at denne slekten hadde kongelig brev på at den hadde rett til å kalle seg v.Wachenfeldt og at et kongelig brev (fra 1600-tallet) måtte gå foran folkeregisterets "praksis" gav folkeregisteret etter. 203.189.168.130 29. jul 2006 kl.17:48 (UTC)

For øvrig er det vel svært få myndigheter i dag som selger adelstitler. Jeg vet at britiske titler kan kjøpes. Det er i og for seg ikke noe uhistorisk over det for slik har det alltid vært. I mange monarkier var det en god inntektskilde. 203.189.168.130 29. jul 2006 kl.17:39 (UTC)

Jeg vil bare legge til noen ord: Adelskap i Norge idag har liten aktualitet som betegnelse på nålevende personer/slekter; hva enten adelskap ses som en formell status/posisjon tildelt av en myndighet, eller som en sosial realitet i form av en bestemt samfunnsgruppe avgrenset gjennom visse kriterier. For øvrig bør det være kjent at et adelskap kunne gå tapt, enten adelskapet ses som en formell eller en reell status. Formelt kunne et adelskap bli fradømt - det skjedde jo i Danmark-Norge også - og i perioder kunne adelskap bli tapt hvis en adelsperson "ikke inngikk likebyrdige ekteskap". Reellt skjer det sosial mobilitet der noen personer/slekter går oppover i samfunnsmessige hierarkier, mens andre går nedover. Hans C 30. jul 2006 kl.11:17 (UTC)

Hagen og Risebrobakken er ukjente for meg - kan vi få mer opplysninger eller referanser?Hans C 6. aug 2006 kl. 20:51 (UTC)

Kritisk til de steile adelsoppfatningene hos Huitfeldt-Kaas, er bl.a. byråsjef C. M. Munthe i hans viktige artikkel "Norske slegtsmerker" i Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind I (Oslo 1928), side 173-174, særlig i note 1 som går over begge disse to sidene.Hans C 20. aug 2006 kl. 11:09 (UTC)

Det blir sagt over om adelighet "denne tildelingen er ikke trukket tilbake av den som har gitt den". Den har faktisk blitt trukket tilbake. Det var kongen av Norge som gav de aktuelle familiene adelig status og det var kongen av Norge som sanksjonerte at alt norsk adelskap skulle annuleres (at kongen av Norge ikke var samme person på de to aktuelle tidspunktene er irrelevant). Naturaliserte norske slekter med utenlandsk adelskap er for øvrig heller ikke anerkjent som adelige i Norge. 2. sep 2006 kl. 01:57 (UTC)

Jeg har tatt vekk følgende som jeg antar er basert på en ren misforståelse, f.eks. at det skal være foretatt nyadling midt på 1800-tallet: "Risebrobakken (trolig norsk) avstammet fra Risebru i Ullensaker, ble utnevnt adelsfamilie på midten av 1800 tallet, grunnet bra arbeid av (fornvavn ukjent) Oberst i den norske Hæren. Ukjent om familien fortsatt eksisterer i Norge."

Slægten Galde

JEg savner omtale af slægten Galde. Anders Thiset giver deres stamtavle i Adelsaarbogen 1893, og nævner at de flyttede til Danmark. Hvordan staves deres navne iøvrigt idag? (Thisets stavninger er fordanskninger til hans tid). Steen Thomsen

Slekter uten dokumentasjon

Kan noen gi informasjoner om følgende slekters påståtte adelskap og referanser til litteratur om disse:

• Stenebråten - en linje har fått dansk adelspatent, påstått norsk uradel
• Rughaaz - Tysk, fornorsket til Rugaas
• Wedler (ubevist)

Hilsen Hans C 16. nov 2007 kl. 14:37 (CET)

Mange mangler i artikkelen

Det er mange adelige slekter som ikker å finne i denn artikelen. I følge "DIS Norge møtestedet for slektsforskere") er det langt fler adelige slekter i Norge. På en side de har som heter "Adel i dansketiden fra reformasjonstiden til 1800-tallet" kan man finne mange av slektene i denne artikelen pluss mange fler, mange av disse slektene har både agnatiske og kognatiske etterkommere, den dag i dag. her er linken: [1].

Er det en grunn til at disse adelsslektene ikke er tatt med? Kai500 12. aug 2009 kl. 17:17 (CEST)

Det er mange adelige personer og slekter som bør være med her, se f.eks. opplistingen til den anerkjente forskeren Tore Vigerust, med lenke her: [2].

Med andre ord er wikipedia artikkelen her for dårlig og bør rettes opp så snart noen har ork og krefter til dette arbeidet ..... Hans C 12. aug 2009 kl. 17:57 (CEST)

Takk for svar, noen burde supplere med flere adelige slektsnavn (fra troverdige kilder så klart). Lenken du oppgav viste flere hundre slektsnavn, er det slik at man må ha tillatelse for å liste dem opp på wikipedia? Kai500 1. sep 2009 kl. 18:55 (CEST)

Jeg synes iallfall at Tore Vigerust bør bli spurt om dette. Han har gjort en kjempeinnsats med å samle og vurdere opplysninger gjennom mange år. Trolig synes han det er OK å ta med hans liste, siden han har lagt den åpent tilgjengelig på sitt nettsted. Et annet forhold er at navnene kanskje bør være mer kommentert dersom de skal legges ut på artikkelsiden i wikipedia.Hans C 2. sep 2009 kl. 15:33 (CEST)

Fremmede adelsslekter uten anerkjennelse som dansk-norsk adel

Jeg har fjernet seksjonen nedenfor fra artikkelen. Disse slektene er ikke norske adelsslekter.

«Fremmede adelsslekter uten anerkjennelse som dansk-norsk adel», ifølge Huitfeldt-Kaas

• von Aphelen - tysk
• Bülow - tysk
• Coucheron - hollandsk
• von Ditten - mecklenburgsk
• [von] Haffner - tysk
• Kaltenborn - tysk
• von Koss - tysk
• von der kroner - tysk
• von Krogh - tysk
• Michelet - fransk
• Monrad - tysk
• Paus (de Paus) - norsk slekt, et medlem ble opphøyet i grevelig stand av paven, har hvertfall historisk pretendert norsk uradelskap, blant annet av nevnte greve (se I)
• Rokling (Roclenge) - fransk
• Rughaaz - Tysk, fornorsket til Rugaas
• Scheel (Skeel) - tysk (ubevist)
• [von]Schlanbusch - Fra Harz, Claustel i Tyskland
• de Seue - fransk
• Stibolt - dansk
• Tillisch
• Wedler (ubevist)
• Weltzin (ubevist)
• Zernichow

– Brødkurv 28. sep 2011 kl. 05:41 (CEST)

Det er nå fjernet «Fremmede Adelsslægter uden Anerkjendelse» og jeg er uenig i fjerningen. Disse slektene har vært i Norge i lang tid og ansett som å ha adelig opprinnelse. Det er da nokså snevert å utelukke disse her fra norske adelsslekter, bare fordi den dansk-norske unionskongen ikke formelt adlet personer/slekter. Jeg synes ikke "norske" skal tas i så snever forstand. Er det andre som er enige med meg ? Hans C (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 09:55 (CEST)

Huitfeldt-Kaas

Jeg tror virkelig at man bør løsrive seg fra Huitfeldt-Kaas' lister. De er ikke hugget i sten. – Brødkurv 3. jun 2012 kl. 23:07 (CEST)

Helt enig. Har du noen nyere forskere å vise til ? Har du sjekket med C.M.Munthes artikkel ? Hans C (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 09:57 (CEST)

mangler

von Ditten og von Suhm og Gyntersberg sammenligne tysk Wikipedia --Lars Severin (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 10:43 (CEST)

Slektsnavn og kategorier

Her er kommet inn endel slektsnavn som ikke er vanlig kjente, som er kildeløse og som reiser mange spørsmål. Artikkelen trenger bearbeidelse og rettinger. Hans C (diskusjon) 6. mar. 2017 kl. 12:07 (CET)

Jeg ser også dette. Noen av navnene er dertil så alminnelige norske gårds- og etternavn (mest påtagelig Dal, som er det 20. vanligste etternavnet i Norge) at det er vanskelig å verifisere hvilken av mange slekter/gårder man kan ha tenkt på. Jeg tror Mats Schillander (diskusjon · bidrag) bør forklare hvor han har disse opplysningene fra. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 08:31 (CET)

Aga-Byre

Ridderslektene på Aga og Byre mangler. 81.166.84.15 11. jan. 2024 kl. 11:39 (CET)