De fire kunster

De fire kunster (kinesisk: 四艺, pinyin: Sìyì), også kalt den høylærdes fire kunster, var ferdigheter som ble ansett som høyst passende for et dannet menneske i det gamle Kina: strengeinstrumentet qin, brettspillet qi, kalligrafi og maleri.^{[trenger referanse]}

Ferdigheter i disse kunstformer ble skattet meget tidlig i Kinas historie, men begrepet som sådan er yngre.^{[trenger referanse]} Den første bevarte tekst som nevner de fire sammen som en gruppe er Zhang Yanyuans Fashu Yaolu fra midten av Tang-dynastiet, og den eldste bevarte tekst som taler om dem som nettopp «de fire kunster» er en bok av Li Yu (1610 – 1680), Xianqing ouqi.^{[trenger referanse]}

Fremstilling fra Mingdynastiets tid

• 
  Guqin (Qin)
• 
  Weiqi (Qi)
• 
  Kalligrafi (Shu)
• 
  Wenrenhuai (Hua)

Litteratur

• Defu & Tianzhang & Fairbairn, Yan & Yan & Fairbairn. Xuan Xuan Qijing (The Classic of the Mystery of the Mysterious). Translated from original Chinese to GoGoD CD Database, 1349 and 2005.
• Clunas, Craig. Art In China. New York: Oxford University Press, 1997.
• Tregear, Mary. Chinese Art. New York and Toronto: Oxford University Press, 1980.

Autoritetsdata