Ørnulf Rød
| Ørnulf Rød | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. okt. 1891 Tønsberg | ||
| Død | 23. jan. 1969 (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Søsken | Ingolf Rød | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Troskap |  Norge | ||
| Enhet | Hæren | ||
| Deltok i | Angrepet på Norge | ||
Ørnulf Arthur Rød (født 23. oktober 1891, død 23. januar 1969) var en norsk advokat og offiser i hæren.
Rød ble premierløytnant etter uteksaminering fra krigsskolen i 1912 og forfremmet til kaptein i 1915. Han tok juridisk embetseksamen i 1919, ble dommerfullmektig 1919-1920, og var overrettssakfører fra 1921. Fra 1925 arbeidet han som advokatfullmektig og høyesterettsadvokat i advokatfirma Lundh, Rygh, Heyerdahl frem til han åpnet sin egen advokatpraksis i 1933.[1][2]
Rød tok avskjed som fastlønnet offiser i 1934, men var tilbake i aktiv tjeneste i hærens IR-5 i perioden 9. april til 5. mai 1940, etter Nazitysklands angrep mot Norge. Rød overtok kommandoen over de norske styrkene i Kongsvingeravsnittet den 15. april 1940. Som major var han gruppesjef for Østerdalen.[3]
I 1942 ble Rød satt i arrest på Grini. I 1943 klarte han å gå over grensen til Sverige hvor han deltok i oppbyggingen av det norske Reservepolitiet. Rød ble oberstløytnant i november 1944 og generaladvokat fra juli 1945 frem til han i juni 1946 gjenopptok sin advokatpraksis.[4]
Han var bror til olympisk mester i seiling Ingolf Rød.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Aftenposten, side 17: «Høyesterettsadvokat Ørnulf A. Rød død» 25. januar 1969
- ^ Steenstrup, Bjørn, red. (1948). «Rød, Ørnulf». Hvem er hvem? (norsk). Oslo: Aschehoug. s. 452.
- ^ Rastad, Per Erik og Kjølseth, Erik (1996). Grue i krig 1940-1945. Kirkenær: Komitéen for utgivelsen av "Grue i krig 1940-1945". s. 17. ISBN 8299387906.
- ^ Aftenposten, side 17: «Høyesterettsadvokat Ørnulf A. Rød død» 25. januar 1969