Hopp til innhold

Viktor But

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viktor But
Født13. jan. 1967Rediger på Wikidata (57 år)
Dusjanbe (Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen)
BeskjeftigelseVåpensmugler, militært personell, tolk Rediger på Wikidata
Utdannet vedQazan Suvorov military school
Military Institute of the USSR Ministry of Defence
PartiLDPR (2022–)
NasjonalitetSovjetunionen
Russland (–)

Viktor Anatoljevitsj But[a] (født 1967), også kjent under tilnavnet Dødens kjøpmann, er en russisk antatt storhandler av våpen.

But hevder at han tjenestegjorde i den sovjetiske hæren som oversetter, med rang som løytnant. But skal angivelig ha tjent en betydelig sum penger gjennom sine mange selskaper som hovedsakelig var rettet mot Afrika og Midtøsten på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. But har solgt partier med våpen til mange ulike borgerkriger og krigsområder i Afrika med sitt private fraktselskap.

Etter den allierte invasjonen av Afghanistan i 2001, dukket But opp i Moskva.

Han ble arrestert i Bangkok, Thailand i 2008 og ble utlevert til USA i 2010 der han skulle stilles for retten etter å ha blitt anklaget for å smugle våpen til Revolutionary Armed Forces of Colombia (FARC) til bruk mot amerikanske styrker.[1] Den 2. november 2011 ble But dømt av en føderal domstol på Manhattan for å ha gitt våpen og bistand til en terroristorganisasjon. But satt fengslet i høysikkerhetsfengselet United States Penitentiary Marion i Illinois, USA, og ble løslatt i en fangeutveksling med den amerikanske basketballspilleren Brittney Griner i desember 2022.[2]

Tilnavnet «Dødens kjøpmann» (engelsk: «merchant of death») ble for første gang brukt av den daværende britiske utenriksminister Peter Hain, og deretter i en bok om Buts påståtte handlinger utgitt i 2007.[3]

Det blir hevdet[av hvem?] at filmen Lord of War fra 2005 er basert på historien om Viktor But.[trenger referanse]

Type nummerering
  1. ^ rus. Виктор Анатольевич Бут

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Russisk raseri mot utlevering av «Dødens kjøpmann»». www.vg.no. Besøkt 8. desember 2022. 
  2. ^ «Amerikansk OL-gullvinner: Frigitt fra russisk fangenskap». www.vg.no. Besøkt 8. desember 2022. 
  3. ^ «Sender «Dødens kjøpmann» til USA», NRK, 20. august 2010

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]