Vørterøl
Vørterøl er en alkoholfri drikk laget av vann, malt og humle og tilsatt kullsyre. I prinsippet er vørterøl øl som ikke har vært gjennom gjæring. I Norge er vørterøl typisk mørkt, omtrent som bayerøl. Vørterøl selges i dag av Ringnes, Hansa og Aass.
Vørterøl inneholder en del mineraler, maltsukker samt noen b-vitaminer. Maltsukkeret tilfører hurtig energi, og vørterøl er derfor bra som sportsdrikk. Vørterølet er mørkt, søtt og med litt smak av humle.
Vørter er et vandig uttrekk som fås ved utluting av malt, det vil si ei søt «suppe» som er resultatet av kokt vann og malt-ekstrakt. Maltrestene filtreres fra mesken under ølbrygging. Maltuttrekk kan også brukes i vørterkake, brødaktig kake tilsatt vørter. Vørterkake lages av rug- og hvetemel tilsatt vørterøl, krydder, sirup og annet.
Sportsdrikk
[rediger | rediger kilde]Frydenlund bryggeri hadde en vørterøletikett med to barn på, men ønsket å presentere produktet som en sportsdrikk. I 1938 fikk de derfor tegnet en ny etikett for vørterølet, med den kraftige armen til bokseren Schliemann og de fem OL-ringene (utformet av Pierre de Coubertin for Den olympiske komité i 1913). Etiketten ble mønsterbeskyttet av Frydenlund i Norge i 1939. Da Norge skulle arrangere vinter-OL i 1952, fikk Den olympiske komité beskjed av patentkontoret at her i landet satt Frydenlund med rettighetene til bruk av symbolet.
OL-komitéen måtte derfor leie rettighetene til å bruke OL-ringene av Ringnes i 1952. Ved OL i Sapporo i 1972 solgte Frydenlund rettighetene til OL-ringene til komiteen for 1 krone, mot at vørterølet fortsatt fikk bruke motivet med OL-ringene.[1] I dag er det Ringnes vørterøl som bærer OL-ringene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Se også
[rediger | rediger kilde]- Vørterkoking, prosess i ølbrygging
- Maltøl, øl brygget av malt