Samuel Gustaf Hermelin
| Samuel Gustaf Hermelin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Samuel Gustaf Hermelin 4. apr. 1744[1][2][3]  Stockholm[4][3] | ||
| Død | 4. mars 1820[1][2][3][5] (75 år) Jakob och Johannes församling[5] | ||
| Beskjeftigelse | Kartograf, diplomat, forretningsdrivende | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (1760–)[3] | ||
| Far | Carl Hermelin[3] | ||
| Mor | Hedvig Ulrika Benzelstierna[3] | ||
| Barn | Ulrika Elisabet Sandels[3] August Söderling Hermelin[3] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Maria Magdalena kyrka[3] | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1784–)[6] Ridder av Nordstjerneordenen (1810)[3] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Samuel Gustaf Hermelin (4. april 1744, Stockholm – 4. mars 1820) var en svensk friherre, gruveekspert, forretningsmann, diplomat og kartograf. Han er kjent for sine topografiske kart over Sverige.
Hermelin var sønn av riksråd Carl Hermelin (1707–1789) og barnebarn av statsmannen Olof Hermelin. Han studerte gruvedrift ved Universitetet i Uppsala med bergverkseksamen i 1761. Han studerte mineralogi, kjemi og metallurgi og besøkte Norge i 1768 for å studere geologi, metallbearbeiding og bergverk. I 1771 ble han valgt som medlem nummer 191 av Kungliga Vetenskapsakademien.[7]
Fra 1782 til 1784 var han på kongelig oppdrag på studiereise til USA, for å vurdere hvilken betydning landets uavhengighet kunne få for den svenske handelen, spesielt med jern. Han fikk også diplomatiske fullmakter på vegne av kongen til å representere handelsinteressene, noe som måtte gjøres med skjønn på grunn av Sveriges gode forhold til England. Oppholdet ble langvarig og medførte blant annet at Hermelin etablerte diplomatiske forbindelser for Sverige med det nye landet. Han ble godt mottatt i vitenskapelig interesserte kretser, for eksempel av Benjamin Franklin, og i 1784 ble han utenlandsk æresmedlem av American Academy of Arts and Sciences.[8] I 1785 ble han valgt som internasjonalt medlem av American Philosophical Society i Philadelphia.[9] På turen besøkte han også England, Nederland, Frankrike og Tyskland.
Da han kom tilbake til Sverige dro han i gang gruvedriften i Norrbotten, hovedsakelig ved Gällivare malmberg og Ruotevare, forekomster som ble funnet tidligere på 1700-tallet. På grunn av avstanden ble det et tapsprosjekt, og det var først da jernbanen sto ferdig på 1800-tallet at gruvedriften ble mer lønnsom. Innsatsen hans førte imidlertid til at store områder i regionen ble nybygd og folk flyttet dit fra sør. Til tross for de økonomiske tilbakeslagene var han svært populær, og ble kalt «Lapplandskungen».
Fra 1796 til 1818 publiserte han en serie geografiske kart over Sverige og organiserte registreringen av dem. Hans primære mål var å forbedre deres utnyttelse gjennom geografisk og statistisk informasjon om naturressurser i Sverige. Han publiserte derfor også kart med mineralogisk og geologisk informasjon. Han investerte også mye av sine egne penger i prosjektet. I 1815 trakk han seg tilbake som embetsmann.
References
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Samuel Gustaf Hermelin», Svensk biografisk leksikon-ID 12920[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 100167292, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j Den introducerade svenska adelns ättartavlor, side(r) 568, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sveriges dödbok 1815–2022, oppført som Hermelin, Samuel Gustaf[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fra Inrikes Tidningar, 5. august 1773: «Bergmästaren Baron S.G. Hermelin nedlade i går Präsidium i Kongl. Wetenskaps-Academien, och Professoren wid Kongl. Artilleriet, N. Lindblom, waldes i dess ställe til Präses.»
- ^ «Member directory». American Academy of Arts og Sciences. Besøkt 5. januar 2025.
- ^ «APS-medlem History». search.amphilsoc.org. Besøkt 5. januar 2025.