Hopp til innhold

Robert Southey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Southey
Født12. aug. 1774[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bristol[2][5][6]
Død21. mars 1843[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Keswick i Cumbria[7]
BeskjeftigelseSkribent,[8] lyriker,[9][10] historiker, biograf, politiker,[11] oversetter
Embete
  • Poet Laureate of the United Kingdom (1813–1843)
  • member of the 8th Parliament of the United Kingdom (Downton, 1826–1826) Rediger på Wikidata
Utdannet vedBalliol College[12]
Westminster School[12]
EktefelleEdith Fricker (1795–)[13][14]
Caroline Anne Southey (1839–)[13][14]
FarRobert Southey[13][12]
MorMargaret Hill[13][15]
SøskenHenry Herbert Southey[13]
Barn
8 oppføringer
Margaret Edith Southey[13][15]
Edith May Southey[13][15]
Herbert Castle Southey[13][15]
Emma Southey[13][15]
Bertha Southey[13][15]
Katherine Southey[13][15]
Isabel Southey[13][15]
Charles Cuthbert Southey[13][15]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
GravlagtCumbria
SpråkEngelsk[16][17]
Medlem avLake Poets[6]
American Antiquarian Society
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Periode1800-tallet, romantikken
DebutThe Fall of Robespierre (1794)
Robert Southey på Commons

Robert Southey (født 2. august 1774 i Bristol i England, død 21. mars 1843 i London) var en engelsk dikter av den romantiske skolen, og en av de såkalte «Lake Poets» («innsjødikterne»), og var poet laureate («nasjonalpoet») i 30 år, fra 1813 til sin død i 1843.

Southey var en profilert brevskriver, litterær lærd, essayskribent, historiker og biograf. Hans biografier omfattet livet og verkene til John Bunyan, John Wesley, William Cowper, Oliver Cromwell og Horatio Nelson. Sistnevnte verk har sjeldent vært ute av trykk siden den ble utgitt i 1813 og ble filmatisert som Nelson (1926). Han var også lærd av spansk og portugisisk, og oversatte en rekke verker fra disse to landene til engelsk. Han skrev både et historieverk om Brasil (en del av hans planlagte historieverk om Portugal som aldri ble fullført), og History of the Peninsular War. Kanskje hans mest varige bidrag til litteraturhistorien er barneboken The Story of the Three Bears, den opprinnelige eventyrfortellingen om Gullhår og de tre bjørnene, som første gang ble utgitt i Southeys prosasamling The Doctor (1848).

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Bristol og utdannet ved Westminster School (som han ble utvist fra fordi han hadde skrevet en artikkel som fordømte pisking), og Balliol College i Oxford (om denne tiden i Oxford sa Sothey senere at «alt jeg lærte var litt svømming og litt båtaktivitet»). Etter å ha eksperimentert med et skrivepartnerskap med Samuel Taylor Coleridge, ga han ut sin første diktsamling i 1794. Samme året diskuterte han, Coleridge og noen andre om de skulle etablere et idealistisk fellesskap i Amerika. Siden planla de å danne dette kollektivet i Wales, men gav til slutt opp ideen.

Southeys kone, Edith, var søster til Coleridges kone. Southey-familien bosatte seg i Greta Hall i Keswick i Lake District, og levde på en liten inntekt. Fra 1809 skrev han for Quarterly Review, og i 1813 hadde han blitt så kjent at han ble utnevnt til poet laureate.

I 1819 ble Southey venner med sivilingeniøren Thomas Telford, og ble med han på en lang reise for å se på ulike prosjekter i det skotske høylandet. Southey førte dagbok og skrev ned sine observasjoner.

I 1838 døde Edith, og Southey giftet seg med Caroline Anne Bowles, som også var dikter. Mange av diktene til Southey blir fremdeles lest av skolebarn. De mest kjente er «The Inchcape Rock» og «After Blenheim», som sannsynligvis er et av de første antikrigsdiktene som finnes.

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • The Fall of Robespierre (1794), skrevet sammen med Samuel Coleridge
  • Joan of Arc: An Epic Poem (1796)
  • Icelandic poetry or The Edda of Sæmund (1797)
  • Poems (1797–99)
  • Letters from Spain (1797)
  • Saint Patrick's Purgatory (1798)
  • After Blenheim (1798)
  • Devil's Thoughts (1799)
  • The Old Man's Comforts and How He Gained Them (1799)
  • Thalaba the Destroyer (1801)
  • Madoc (1805)
  • The Curse of Kehama (1810)
  • Roderick the Last of the Goths (1814)
  • The Inchcape Rock (1820)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Southey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118798146, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0063845[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Саути Роберт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  9. ^ Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 26056, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/ 
  10. ^ https://tritius.kmol.cz/authority/775044; regionální databáze Knihovny města Olomouce; besøksdato: 26. september 2024.
  11. ^ (på en) Hansard 1803–2005, Hansard-ID mr-robert-southey, Wikidata Q19204319, https://api.parliament.uk/historic-hansard/index.html 
  12. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 26056[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c d e f g h i j k l m Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b The Peerage person ID p12991.htm#i129903, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c d e f g h i The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 121100793, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  17. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 46788195, Wikidata Q16744133 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Carnall, Geoffrey (1971): Writers and Their Works: Robert Southey, Longman Group Ltd: London.
  • Curry, Kenneth (red.) (1965): New Letters of Robert Southey, 2 bind, Columbia UP: New York and London.
  • Dowden, Edward (red.) (1881): The Correspondence of Robert Southey with Caroline Bowles, Dublin and London.
  • Low, Dennis (2006): The Literary Protégées of the Lake Poets, Aldershot: Ashgate.
  • Madden, John Lionel (1972): Robert Southey: the critical heritage, London: Routledge & Kegan Paul.
  • Pratt, Lynda (red.) (2004): Robert Southey, Poetical Works, 1793-1810, 5 bind. London: Pickering and Chatto.
  • Simmons, Jack (1945): Southey, Kennikat: Washington.
  • Southey, Charles Cuthbert (red.)(1855): The Life and Correspondence of Robert Southey, New York.
  • Speck, W. A. (2006): Robert Southey: Entire Man of Letters, Yale University Press.
  • Stephen, Leslie (1902): «Southey's Letters» i: Studies of a Biographer. London: Duckowrth and Co. s. 45–85. Via WikiSource.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Southey&oldid=24741075»