Maneter
- For den franske maleren, se Édouard Manet
En manet (også gople eller meduse) er den gelatinøse og forholdsvis store kroppsformen som man finner hos kammaneter og i den kjønnede generasjonen av mange nesledyr. Maneter oppstod som en livsform som drev jakt i havene (pelagisk). Denne overgangen fra et benthisk («bunnlevende») til pelagisk liv da manetene oppstod, har sannsynligvis skjedd to ganger uavhengig av hverandre: i kammaneter som er uten neslegift, og i nesledyr som er felles stamarten til kubemaneter, stormaneter og hydrozoer.
Maneter er trolig havets mest vellykte rovdyr, for etter at de oppstod for rundt 500 millioner år siden, viser fossilfunn at de har endret seg lite.[1]
Maneters omkrets varierer mellom få millimeter og opptil to meter, mest vanlig er diametre på noen titalls centimeter.
Systematikk
[rediger | rediger kilde]- Maneter er som nevnt ikke en naturlig gruppe. Mer informasjon finnes i disse artiklene:
- Nesledyr[2]
- Kubemaneter
- Hydrozoer (småmaneter)
- Stormaneter (med glassmanet og brennmanet som er de to mest kjente manetene i Norge)
- Stilkmaneter
- Kammaneter[3] (kammaneter er en egen rekke)
- Nesledyr[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tone Falkenhaug: «Maneter», Havforskningsinstituttet 2. oktober 2024
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. august 2020. Besøkt 17. august 2020.
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. august 2020. Besøkt 17. august 2020.
