Knut Aarsæther
| Knut Aarsæther | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. juli 1916 | ||
| Død | 16. apr. 1984 (67 år) | ||
| Søsken | Karl Johan Aarsæther Olav Aarsæther | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kompani Linge | ||
| Utmerkelser | Krigskorset med sverd[1] Krigsmedaljen Order of the British Empire | ||
Knut Aarsæther (1916–1984) var en norsk løytnant som sammen med sin bror, Karl Johan Aarsæther, mottok flere utmerkelser for sin innsats under «Antrum»-operasjonene i Ålesund og Sunnmøre.
«Antrum», som betyr hule, eller hulrom, viser til operasjonens base; et hemmelig rom i en ellers alminnelig kjeller i et sivilt hus i Ålesund, hvor brødrene opprettet en radiostasjon.
«Antrum» ble etablert i januar 1942, da Aarsæther ble sendt til Norge fra Storbritannia med en våpenlast.[2] Organisasjonen «Antrum» etablerte radiostasjoner og drev etterretning mot tyske militære mål i det okkuperte Norge. «Antrum» drev også flyktningtrafikk til Storbritannia, og bisto agenter med sabotasjeoppdrag i Norge. Særlig tyske skip var viktige militære mål, og Knut Aarsæther kunne som telegrafist rapportere verdifull informasjon om skipene fra sin base i Ålesund.
«Antrum» var organisert av det britiske Special Operations Executive med utgangspunkt i medlemmer av Kompani Linge som etablerte egne organisasjoner av medhjelpere i sine distrikter.[3] Gruppen opererte i utgangspunktet uavhengig av Milorgs ledelse.[4] I 1945 ble «Antrum» omdøpt til D 21/1 og underlagt Milorg.
Aarsæther ble den 7. mars 1947 tildelt Norges høyeste utmerkelse; Krigskorset med sverd. Han var fra før tildelt Krigsmedaljen for sin deltagelse i Operasjon Archery, Operasjon Heron, Operasjon King Fischer og Operasjon Antrum.[5]
Utmerkelser
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 168. ISBN 8250421906.
- ^ Alta bataljon Rapport fra et utvalg nedsatt av Sosial- og helsedepartementet januar 1997 Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 3. juni 1998, NOU 1998: 12, s. 171.
- ^ Jens Chr. Hauge: Rapport om mitt arbeid under okkupasjonen, Oslo: Gyldendal, 1995, s. 68.
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 168. ISBN 8250421906.