Hopp til innhold

Kampene i Hallingdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Kampene i Hallingdalen»)

Kampene i Hallingdal var stridighetene mellom norske og tyske militære styrker i Hallingdal etter at det nasjonalsosialistiske Tyskland under andre verdenskrig overraskende invaderte Norge 9. april 1940. Kampene foregikk mellom 12. og 28. april som del av hovedfronten på Østlandet. De brøt ut da general Falkenhorst fortsatte å presse på for resultater etter at den tyske III. bataljon av 236. infanteriregiment under major Seidel og III. bataljon av 159. infanteriregiment (under?) ble drevet tilbake av norske styrker i Bagn i Valdres. En ny Gruppe Ritzmann ble formet av halvannen infanteribataljon, fem stridsvogner og et 7,5 cm batteri. Fra Vikersund skulle den gå langs Bergensbanen gjennom Hallingdal. I Hallingdal står kaptein A. Hauge med ett enkelt kompani.

Gruppe Ritzmann var en tysk kampgruppe som ble organisert på Hønefoss og som hadde som mål å slå seg gjennom til Vestlandet gjennom Hallingdal. Den ble formet av halvannen infanteribataljon, fem stridsvogner og et 7,5 cm batteri. Fra Vikersund skulle den gå langs Bergensbanen gjennom Hallingdal.

Kampene ved Gulsvik

[rediger | rediger kilde]

Området rundt Hallingporten veitunnel nord for Gulsvik er bratt og uveisomt. Den gamle riksveien ligger fortsatt rundt hammeren og med en skarp sving slik den var i 1940. Like nord for Hallingporten er det to eldre broer. Tuva steinhvelvbru og Gulsvik hengebru. I løpet av natt til 12. april besatte soldater fra Vossområdet under ledelse av kaptein Hauge, området mellom bruene og rundt togtunnelene (det var to) i påvente av den tyske fremrykningen. Det ble en lang ventetid. Først om formiddagen 24. april nådde Stridsgruppe Ritzmann frem til Gulsvik med infanteri, støttet av flere stridsvogner. Den tyske fremrykningen fra jernbaneundergangen ved Kittilsviken gård, forbi hammeren ved togtunnelen og frem til bruene var særdeles åpen og utsatt. De norske styrkene hadde hatt god tid til forberedelser og togtunnelene ga god dekning – de tyske tapene ble betydelig. Ved Gulsvik hadde de norske 8 skadde og en død, det var sersjant Ingval Oppedal. Oppedal var ikke såret og en må anta at han omkom på grunn av hjertestans eller lignende.

Natt til 25. april ble Tuva bru sprengt og de norske styrkene trakk seg tilbake til Flå. Her blir det ny kamp hele 26. april. Om kvelden trekkes styrkene ytterligere oppover dalen til Nesbyen.

Tuva bru ble gjenoppbygget under krigen, da som hengebru. Fester etter hengekablene finnes fremdeles på begge sider av brua. Mellom bruene er det også forsenkninger i terrenget, trolig spor etter norske skyttergraver.

Motstridende ordrer

[rediger | rediger kilde]

På Nesbyen får de ordre fra Øverstkommanderende på Vestlandet om at Bergensbanen skal ødelegges og at de skal trekke seg opp til Geilo. Samtidig får kaptein J. Brun og hans to kompanier i Rødberg i Numedal beskjed om å trekke seg tilbake til Geilo. Disse har siden 13. april sikret bergensbanen mot angrep gjennom Nummedal. Kaptein Brun får kommando over de norske styrkene i Hallingdal 26. april og får i oppdrag å sikre veien over fra Gol i Hallingdal til Leira i Valdres. Den 28. april er begge styrkene på Geilo og blir der oppløst av sine sjefer. Kaptein Brun med en del av styrken fra Nummedal fortsetter over til Myrdal og blir involvert i avviklingen av 4. divisjons krigsoperasjoner.

Fra styrkenes oppløsning 28. april er derfor 4. brigades sørflanke åpen og forbindelsen med Bergensbanen umuliggjort.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Sælen, Frithjof (1975): Tyske tanks var sør i dalen... J.W.Eide forlag, ISBN 82-514-0114-3
Autoritetsdata