Hjálmþés saga ok Ölvis
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Sagatyper |
|
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
| Lister |
| Viktige manuskript |
|
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
| Noen kongesagaer |
|
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
| Se også |
|
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
Hjálmþés saga ok Ölvis er en islandsk fornaldersaga eller lygesaga som omhandler personer som etter all sannsynlighet ikke har noen historisk kjerne. Sagaen er kjent fra manuskriptet Stockh. 30, 4°, og 63, fol. (pap.)
Sagaen har motiv med en ond stemor og de to forheksede jarlebarna Hörðr og hans søster. Hovedpersonen er Hjálmþér, en sønn av kong Inge i Manheimar, og hans stallbror, jarlesønnen Ölver. Hovedinteressen knytter seg til Hörðr, som i skikkelse av en trell tjener sin herre trofast, inntil han blir befridd for forhekselsen, samtidig som hans søster også blir det, og alt ender i fryd og gammen.
I sin nåværende form er sagaen ganske ganske ung, men litteraturforskeren Finnur Jónsson hevder at den er en sterk omarbeidelse av en eldre saga, sannsynligvis fra før ca 1300. Dette tolkes ut fra gamle rimur over sagaen.[1]