Hopp til innhold

Herlaugshaugen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Herlaugshaugen er en stor gravhaug i Leka kommune i Trøndelag.[1] Gravhaugen har en diameter på over 60 meter og omtales som den største av sitt slag i Midt-Norge, og en av de største i Norge.[2]

Snorres kongesagaer forteller om kong Herlaug som heller ville gravlegges enn å underkaste seg kong Harald Hårfagre. De to brødrene Herlaug og Rollaug, begge konger i Namdalen, hadde nettopp bygd en gravhaug da meldingen om at kong Harald kom med sin hær. Herlaug gikk inn i haugen og lot den kaste igjen, mens Rollaug gikk Harald i møte og ga ham hele riket sitt og tilbød seg å bli hans mann. Kan Herlaugshaugen være den gravhaugen Snorre nevner i sin saga?[3]

Gravhaugen er delvis ødelagt ved graving på slutten av 1700-tallet. Rapporter fra den gang forteller om funn av en slags mur, jernnagler, en bronsekjele, dyrebein og et skjelett i sittende positur og med sverd. Disse funnene ble borte for mer enn hundre år siden. Det fortelles at bronsekjelen ble smeltet om til skospenner![4]

Skipsgrav

[rediger | rediger kilde]

I juni 2023 er gravhaugen undersøkt på nytt, og en foreløpig konklusjon er at den muligens inneholder en skipsgrav. Klinkenagler så store at de må ha vært i et skip er funnet. Målet er å kunne datere gravhaugen. Riksantikvaren og Vitenskapsmuseet står bak undersøkelsene. [5]

I november 2023 ble det kjent at prøver av to trekullag høyt oppe i haugen er fra rundt år 700, fra Merovingertiden. Dette gjør skipsgraven til den eldste kjente i Skandinavia.[6][7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.kulturminnesok.no
  2. ^ forskning.no besøkt 30.juni2023
  3. ^ NB Snorres kongesagaer
  4. ^ forskning.no besøkt 30.juni2023
  5. ^ forskning.no besøkt 30.juni2023
  6. ^ Skurtveit, Sunniva (13. november 2023). «Skandinavias eldste kjente skipsgrav er på Leka i Trøndelag». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 14. november 2023. 
  7. ^ Hansen, Frid Kvalpskarmo (13. november 2023). «Skandinavias eldste kjente skipsgrav ligger i Trøndelag». Gemini.no. Besøkt 14. november 2023.