Hopp til innhold

Databaseobjekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et databaseobjekt er en struktur for å lagre, administrere og presentere applikasjons- eller brukerspesifikke data i en database. Avhengig av databasehåndteringssystemet (DBMS) kan det finnes mange forskjellige typer databaseobjekter.[1][2] Følgende er en liste av de mest vanlige typene databaseobjekter som finnes i de fleste relasjonsdatabaser (RDBMS):

  • Tabellrom, lagringsplass for tabeller i en database
  • Tabeller, en mengde verdier organisert i rader og kolonner
  • Indekser, datastruktur gir raskere spørringer (på bekostning av tregere skriving og lagring for å opprettholde indeksstrukturen)
  • Visninger, en virtuell tabell som lages i det man spør etter den
  • Synonym, et alternativt navn for en tabell, visning, følge eller annet objekt i en database
  • Lagrede prosedyrer og brukerderfinerte funksjoner
  • Utløsere, prosedyrer som kjøres automatisk basert på spesifikke hendelser
  • Begrensinger, en begrensning av domenet til en attributt
  • Brukerkontoer, skjemaer og tillatelser

Databaseobjekter er permanente,[3] hvilket betyr at de forblir i sin form så lenge de ikke eksplisitt endres eller slettes. Applikasjons- eller brukerspesifikke databaseobjekter i relasjonsdatabaser opprettes vanligvis med datadefinisjons-språk (data definition language, DDL), som eksempelvis i SQL kan være CREATE, ALTER og DROP.[4][5]

Rader eller tupler fra databasen kan representere objeker i betydningen av objektorientert programmering, men regnes ikke som databaseobjekter.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Database Objects». docs.oracle.com (på engelsk). Oracle. Besøkt 5. juli 2023. 
  2. ^ Randolph West; m.fl. (23. mai 2023). «sys.all_objects (Transact-SQL)». learn.microsoft.com (på engelsk). Microsoft. Besøkt 5. juli 2023. 
  3. ^ Jakob Karszt, Wolffried Stucky. Datenmodell, Schemadefinition und Datenmanipulation in Datenbank-Pascal. Hamburg: Springer. s. 185. 
  4. ^ Rahul Awati (2022). «Data Definition Language (DDL)». techtarget.com (på engelsk). TechTarget. Besøkt 10. juli 2023. 
  5. ^ «Generating DDL statements for database objects». ibm.com (på engelsk). International Business Machines Corporation. 1. mars 2021. Besøkt 10. juli 2023. 
  6. ^ Michael Unterstein, Günter Matthiessen. Relationale Datenbanken und SQL in Theorie und Praxis (5 utg.). Berlin: Springer Vieweg. s. 41.