Armstrongs grense
Armstrongs grense er den høyden hvor luftrykket er så lavt (0,0618 atmosfærer) at vannets kokepunkt er lik normal kroppstemperatur på 37 °C.
Begrepet har sitt navn etter den amerikanske militærlegen Harry George Armstrong som var den første som fastslo grensen. Høyden det er snakk om ligger mellom 18 900 – 19 400 meter. Uten trykkdrakt vil væsker på overflaten av kroppen og i lungene begynne å koke, og etter 15 sekunder vil bevisstløshet inntre. Kunstig oksygentilførsel vil ikke kunne holde et menneske i live i mer enn noen få minutter.
Under et uhell i 1966 ved NASAs Manned Spacecraft Center (MSC - nåværende Lyndon B. Johnson Space Center) ble romdrakt-tekniker Jim Le Blanc - iført en Apollo-type romdrakt - utsatt for nesten vakuum (mindre enn 1 psi) da romdrakten hans fikk en lekkasje under testing i vakuum-kammer. Han mistet bevisstheten etter 14 sekunder, omtrent den tiden det tar før oksygenet i blodet er oppbrukt. Teknikerne fikk raskt gjenopprettet normalt lufttrykk i kammeret, og Le Blanc kom uskadd fra hendelsen. Han fortalte etterpå at det siste han husket før han besvimte var at spyttet på tungen kokte.[1]
En utbredt myte er at ved trykk lavere enn Armstrongs grense vil blodet i årene begynne å koke, men dette stemmer ikke. Huden er sterk nok til å holde oppe kroppens innvendige trykk slik at blodomløpet aldri utsettes for så lavt trykk – selv ved absolutt vakuum.[2] Hvis personen har pustet nitrogenholdig luft vil nitrogenbobler kunne frigjøres i blodet og forårsake trykkfallsyke (dykkersyke).
Referanser
[rediger | rediger kilde]Relaterte lenker
[rediger | rediger kilde]- YouTube: Space Suit Testing (NASAs uhell i vakuum-kammeret i 1966) Besøkt 9. mars 2015