Allmenninger i Trondheim

Allmenninger i Trondheim er allmenninger i Midtbyen i Trondheim som både er brukt om tidligere middelalderske gateløp og for åpne plasser mellom bryggerekker i bykjernen og på Bakklandet. Allmenning som begrep har sin opprinnelse fra middelalderen og er for Trondheims del omtalt for første gang gjennom Magnus Lagabøtes bylov fra 1276. Allmenninger i Trondheim fungerte både som torg, møteplasser og ferdselsårer. De fungerte med tiden også som brannhindrende gater, med en større bredde enn øvrige middelalderske gateløp.

Historie

I middelalderen gikk allmenningene i Trondheim på tvers av langstretene og var med på å sikre byens befolkning adkomst til Nidelva med sine bryggehus og havner. Byens allmenninger utgjorde ellers sammen med streter og veiter et sammenfattet gatenett.^[1] De fleste av Trondheims allmenninger hadde ikke egennavn i middelalderen, men de ble likevel identifisert gjennom himmelretning eller plassering rundt i byen.^[2]

Ved bybrannen i 1598 ble det etablert to allmenninger i Nedre allmenning og Øvre allmenning på 14 favners bredde. Disse var byens bredeste gater og gikk i retning øst-vest. Nedre gikk fra elva i øst og vestover til Moritsveita, mens Øvre lå lenger sør og gikk fra elven vestover til Munkhauggata og Moritsveita. En allmenning som gikk i retning nord-sør var Bredegate, som gikk under navnet Langstrete i middelalderen. Denne gikk fra Domkirkegården i sør og nordover gjennom sentrale deler av byen før den endte opp ved bryggene og fjorden.

Felles for allmenningene som var anlagt som gateløp før bybrannen i 1681 var at de ble regulert bort ved Cicignons byplan. Som følge av denne byplanen, og påfølgende reguleringer etter senere bybranner, ble det anlagt nye åpne plasser i bryggerekker i enden av gater både mot elva og fjorden. Dette var allmenninger som skulle fungere som brannsikring for å forhindre ytterligere spredning hvis det skulle oppstå brann i en del av bryggerekken.^[3] Også enkelte gater i Trondheim som ble anlagt som branngater etter bybrannene i 1841 og 1842 kan betraktes som allmenninger.^[4]

Liste over allmenninger i Trondheim etter 1681

Asylallmenningen
Bjørnallmenningen
Broallmenningen
Cicignons plass (Lilletorvet)
Dueallmenningen
Gravallmenningen (Grava, Frostaallmenningen)
Hagerupallmenningen (Dronningens gates allmenning)
Holstallmenningen
Jomfrugate allmenning
Kongsgårdsallmenningen
Kongens gates allmenning (Rådhusallmenningen)
Krana
Meinckeallmenningen
Mustallmenningen
Nyallmenningen
Ravnkloa
Rianallmenningen
Skjøttervoldsallmenningen
St. Olavs gates allmenning
Sommerallmenningen
Strandgatens allmenning
Søndre allmenning (Søndre gates allmenning, Erlandsens allmenning)
Tordenskiolds gates allmenning
Vedallmenningen
Verftsallmenningen (Koenallmenningen)

Referanser

^ Axel Christophersen. Under Trondheim (2020), «Om allmenninger, gater, streter, veiter og passasjer» s. 179
^ Axel Christophersen. Under Trondheim (2020), «Gaterommet som møteplass» s. 187
^ Støren, Wilhelm K. (1964). Bryggene i Trondheim. Trondhjems historiske forening. s. 137.
^ Terje Bratberg, Trondheim byleksikon 2008. «Allmenninger» s. 45.

Litteratur

Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 45. ISBN 978-82-573-1762-1.
Christophersen, Axel (2020). Under Trondheim – Fortellinger fra bygrunnen. Trondheim: Museumsforlaget. ISBN 978-82-830-5087-5.

Eksterne lenker

Wikioppføring av «Allmenninger i Midtbyen og på Bakklandet» hos Strinda historielag
Adressa.no – Trondheims hemmelige byrom^{[død lenke]} (Av Marit Bardal og Ingrid Meisingset. Publisert 9. januar 2019, besøkt 6. september 2022)

[1] Axel Christophersen. Under Trondheim (2020), «Om allmenninger, gater, streter, veiter og passasjer» s. 179

[2] Axel Christophersen. Under Trondheim (2020), «Gaterommet som møteplass» s. 187

[3] Støren, Wilhelm K. (1964). Bryggene i Trondheim. Trondhjems historiske forening. s. 137.

[4] Terje Bratberg, Trondheim byleksikon 2008. «Allmenninger» s. 45.

[1]

[2]

[3]

[4]