Mackenzie (elv)
| Mackenzie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Canada | ||
| Territorium | Nordvestterritoriene | ||
| Lengde hovedløp | 1 738 km | ||
| Lengde totalt | 4 241 km | ||
| Nedbørfelt | 1 805 200 km² | ||
| Middelvannføring | 9 700 m³/s | ||
| Start | Store Slavesjø | ||
| – Høyde | 156 moh. | ||
| Fjerneste kilde | Thutadesjøen | ||
| – Høyde | 1 200 moh. | ||
| – Vannstreng | Finlay - Peace - Slave - Mackenzie | ||
| Munning | Nordishavet | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Great Bear | ||
| – Venstre | Liard, Keele, Arctic Red, Peel | ||
 Mackenzies nedbørfelt | |||
 Mackenzie 61°11′37″N 117°20′52″V | |||
Mackenzie er ei elv i Canada. Den begynner i Store Slavesjø i Nordvestterritoriene, og renner nordover til Nordishavet. Den er Canadas lengste elv med 1 738 km, og er sammen med tilløpselvene Slave, Peace og Finlay Rivers den nest lengste elva i Nord-Amerika med en lengde på 4 241 km.[1] Mackenzie har et nedbørfelt på 1 805 200 km²,[2], et areal som er større enn hele Norden. Gjennomsnittlig vannføring er 9 700 m³/s.
I vassdragssystemet ligger mange store innsjøer, hvorav de største er:
- Store Bjørnesjø – 31 153 km²
- Store Slavesjø – 27 200 km²
- Athabascasjøen – 7 850 km²
Det store myrlendte deltaet til Mackenzie gir gode leve- og hekkeområder for ender, gjess og ulike trekkfugler. Munningen er også kalvingsområde for hvithval.
Elva er farbar for båttrafikk rundt fem måneder hvert år. Den fryser over i oktober og isen brekker opp i mai. Om vinteren brukes deler av elva som en isvei.Under den isfrie perioden er elva seilbar i hele sin lengde. Lektertrafikk fra en terminal ved jernbanens endestasjon i Hay River betjener hele det nedre Mackenzie-bekkenet. Det er funnet naturgass i deltaområdet lengst nord ved Nordishavet.
Mackenzie (som tidligere het Disappointment River) er oppkalt etter den oppdagelsesreisende Alexander Mackenzie, som reiste på elva i et forsøk på å nå Stillehavet i 1789. På Na-dené-språkene heter den Deh Cho.
Vannskillet mellom Mackenzie-bekkenet og bekkenet til elva Yukon i vest danner den sentrale delen av grensa mellom Nordvestterritoriene og Yukon.
Sideelver[rediger | rediger kilde]
De viktigste sideelvene og tilløpselvene er, fra nordvest via sør til nordøst:
- Peel – 684 km
- Snake – 300 km
- Arctic Red – 500 km
- Liard – 1 115 km
- South Nahanni – 563 km
- Fort Nelson – 517 km
- Petitot – 404 km
- Hay – 702 km
- Slave – 434 km
- Great Bear – 113 km
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Atlas of Canada. «Rivers in Canada». Arkivert fra originalen 4. april 2007. Besøkt 22. august 2009.
- ^ Encyclopædia Britannica. «Mackenzie River». Besøkt 22. august 2009.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Mackenzie River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Informasjon og et kart over Mackenzies nedbørfelt
- Historien om Mackenzie-elva.
- Atlas of Canadas side om Canadas arktiske elver.
