Hopp til innhold

Ejektiver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ejektiv»)
Artikulasjonsmåter
Obstruent
Plosiv
Affrikat
Frikativ
Sibilant
Sonant
Nasal
Flapper og flikker
Vibrant
Approksimant
Likvid
Vokal
Halvvokal
Lateral
Ikke-pulmoniske:
Ejektiv
Implosiv
Klikkelyd
Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [Hjelp]
[Rediger]

En ejektiv konsonant er en konsonant som produseres ved dobbel lukning. Glottis lukkes delvis, og det samme gjør en annen del av talerøret. Ved å heve strupehodet skapes det et overtrykk, og når det framre lukninga slippes opp, dannes det er hørbar ejektiv lyd.

En annen benevnelse på ejektiver er glottal-ejektive konsonanter, der glottal refererer til lukninga i glottis, og egressiv forteller at luftstrømmen er utadgående. Hvis luftstrømmen i stedet er ingressiv, dannes det implosiver.

Ejektiver er vanlige i språk som tales i fjellområder, for eksempel indianerspråk i Kordillerene, etiopiske og kaukasiske språk.

Norsk har ikke ejektive fonemer, men ejektive konsonanter kan dukke på grunn av nabolyder. Et eksempel er Etna der t uttales ejektivt.

I IPA markeres ejektiver med et tillegg av [ʼ] til den klusilen, affrikaten eller frikativen som har tilsvarende lukning av talerøret som den gjeldende ejektiven; for eksempel skrives en bilabial ejektiv [pʼ].